Velkommen til min hjemmeside !

Lise Lorentzen

Kongens to kvinner

Middelalderroman - Kongens to kvinner - dronning Eufemia og frillen Kristine

For den som liker middelalderen og epoken da Håkon 5. Magnusson regjerte, så vil denne boken gi et godt innblikk i 1300-tallets Oslo – byens folk og deres kår – både de rike og de fattige.  Kongefamilien var også ofte i Tunsberg og Bjørgvin. Men først og fremst handler boken om skjebnene til kongens to kvinner, dronning Eufemia og frillen Kristine. Det er en interessant og fengende bok som handler om vennskap, svik, sykelig sjalusi, død, tårer og kjærlighet.
(Se mer omtale nedenfor.)

  • Pris: Kr. 150.- + porto

    Boken er på vel 300 sider og i hardcover og kan kjøpes hos:

    Lise Lorentzen, om ønskelig signerer jeg gjerne boken.
    tlf. +47 99450104
    liselor@online.no


Inspirasjonen til denne boken fikk jeg fordi jeg var og er nysgjerrig på middelalderens kvinneroller og kvinnekår. Særlig opptatt ble jeg av dronning Eufemia som levde på trettenhundretallet, en kvinneskikkelse som det står lite om i historiebøkene, men som jeg nå ønsker å gi et bilde av. Hun har riktig nok blitt omtalt en del i 2012, siden det da var 700 år siden hun døde. Ellers er hun kjent for at tre ridderromaner ble oversatt fra fransk og tysk til svenske vers, de såkalte Eufemia-visene.

Kong Håkon 5. Magnusson var hersker over et stort Norge på 1200-1300-tallet. Han ble gift med Eufemia, datter av fyrst Wizlaw II av Rügen. Ekteskapsavtalen var en overenskomst mellom fyrst Wizlaw og den gang, hertug Håkon, en overenskomst som Eufemia var helt uvitende om. Slik var det å være adelsdame i det politiske maktspill.

Eufemia er i denne boken en meget livlig og svært godt likt person med kunstneriske talenter og som foruten å lese dikt og oversette bøker, har en vakker sopranstemme og er svært musikalsk. Hun har heldigvis med seg sine kunstnervenner fra Rügen og det gir henne stor glede. De er på Bygdøy og utfolder seg med musisering og ridderlitteratur.
Det hun ikke vet er at hertug Håkon har en frille, Kristine, som han har en datter med, Agnes. Eufemia får etter hvert greie på dette, noe som gjør henne sjalu og ulykkelig i perioder. Frillen Kristine blir også ulykkelig når hertug Håkon gifter seg med Eufemia og hun får beskjed av Håkon at han ikke kan treffe henne mer. Etter en tid greier han imidlertid ikke la være å besøke henne. (Det er kjent fra historien at kong Håkon hadde en illegitim datter, Agnes, men hennes mor er ukjent. Kristine er derfor en oppdiktet person. )

Handlingen foregår for det meste i Oslo by og i Kongsgården rundt 1300-tallet, men kongefamilien er også i Tunsberg og Bjørgvin. For uten Kongsgården, er det beskrivelser av andre bygninger som klostre, kirker og de små slitne og mørke husene som «folket» bor i – torget og stretene. Dessuten er det mange flotte og fargerike personer som det kan være artig å stifte bekjentskap med – men også noen onde og svikefulle.
Liker du å lese om middelalderen? Da vil denne boken gi deg et godt innblikk i 1300-tallets Oslo, men også Tunsberg og Bjørgvin – folk som levde der og deres kår – både de rike og de fattige. Boken er interessant og fengende og handler om vennskap, svik, sykelig sjalusi, død, tårer og kjærlighet.


Takk til alle som har bidratt til boken. Sigrid Undsets trilogi: Kransen, Husfruen og Korset har vært en inspirasjonskilde til å skrive om middelalderen og middelalderens Oslo. Likeledes har Karl Gervins bøker: Oslo domkirke. Mennesker og miljøer i 900 år og Reisefører for Norge, det herrens år 1315, bøkene beskriver kirkelige handlinger i middelalderen, dessuten mye om mat, drikke og urtemedisin, en lærdom jeg gjorde bruk av i boken. En takk også til Elisabeth Aasens Driftige damer som skildrer lærde og ledende kvinner gjennom tidene og som ga meg inspirasjon til flere av kvinneskikkelsene. Middelalderbyen i Oslo av Erik Schia og Karl-Fredrik Keller er en bok jeg har bladd mye i under skrivingen. Jeg er så takknemlig for denne boken som har beskrevet og illustrert Oslo på 1300-tallet. Illustrasjonen eller kartet over byens streter og bygninger har vært svært nyttig. Eufemia, Oslos middelalderdronning, red. Bjørn Bandlien, er et praktverk som har vært svært aktuell og som jeg har hentet mye stoff fra. Likeledes har Tore Skeie i boken Jomfruen fra Norge beskrevet så levende om den sjarmerende hertug Erik og hans renkespill overfor kong Håkon og om konfliktene mellom de Nordiske land.
Jeg vil også takke Ski bibliotek som har vært behjelpelig med å skaffe til veie nødvendig litteratur. Så til sist må jeg rette en takk til forfatter Astrid Skår som har hjulpet meg med korrekturlesing av manuskriptet og gitt meg gode kommentarer.

Hilsen Lise