Dronning Blanka av Norge og Sverige

I 1335 seilte unge Blanche innover Oslofjorden mot Tunsberg. Hun frøs og var kvalm, der hun satt under dekk. Hun grudde seg til ankomsten. Moren og hoffdamene tok av henne reise-drakten, den var skrukket og flekket av oppkast. De kledde henne i den røde, franske kjolen og utenpå en kongeblå kappe. Moren hjalp henne opp på dekk. Det var begynt å skumre, men Blanche kunne godt se kong Magnus med det gulhvite håret. Han sto fremst på bryggen og vinket til henne. Angsten ble mindre og hun ble myk om hjertet – endelig var hun fremme.

Grevinne Blanche var fra Namur i Belgia. Femten år gammel ble hun gift med den fire år eldre, kong Magnus VII Eriksson, og ble dronning over Norge og Sverige. Hun fikk navnet Blanka.

Dronning Blanka dør i fattigdom på Tunsberghus i 1363. Hva skjedde underveis?

Les om hennes dramatiske liv.

Jeg har skrevet en trilogi om tre høytstående kvinner fra høymiddelalderen i Norge og kongefellesskapet Norge/Sverige:

Dronning Eufemia, hertuginne Ingebjørg og dronning Blanka.

Det er få fortellinger og kilder om kvinner og deres liv fra middelalderen. Grunnen kan være at det har vært menn som har skrevet sagaene. De hadde innsikt i hva andre menn foretok seg og hvordan de levde. Og historien tolket de ut fra menn synspunkter. Vi leser i sagaene om konger, høvdinger, adelsmenn, geistlige og andre gjeve menn med stor makt og rikdom, en rikdom de gjerne tilegnet seg ved undertrykking av folk eller ved krig. Krig og styrkeprøver var, da som nå, en mannssak. Mens dronninger, høyættede kvinner med høy status, er lite omtalt i historiebøkene, og enda mindre vanlige kvinners liv og levevilkår.